Kombinerte Fragmenter

Jeg arbeider oftest uten tematikk.

Det dreier seg om komposisjon.

Elementene skal få vise sitt potensiale i et intimt samspill.

Hele prosessen foregår i en atmosfære hvor frihet og glede er drivkraften.

Man har et erfaringslager, liksom en sjakkspiller har en masse løsninger og mottrekk på lager.

Jeg trenger ikke tenke på det, forskjellige løsninger viser seg ubevisst.

Slik er det med skulpturene: den ene biten føyer seg til den andre.

Prosessen kan også starte ut fra kaos.

Hvis jeg er heldig, finner jeg raskt en rytme som jeg kan komponere etter.

Inspirasjon er det samme som lyst, og lysten kommer mens man arbeider og ser at noe funker.

Under min arbeidsbenk finner jeg deler som er brutt løs fra tidlige skulpturer.

Så oppdager jeg at om de settes sammen på en annen måte, og får noen enkle tilføyelser,

så kan det oppstå nye, spennende ting som jeg kaller Kombinerte Fragmenter.

På denne utstillingen har de fleste av mine tredimensjonale verker oppstått på denne måten.

Det gir mye glede å finne slike løsninger.

Geometrien er matematikkens poesi.

Den er et universalspråk som har det privilegium at ingen ting må bevises gjennom formler og logikk.

Jeg regner meg selv for å være en modernistisk intimist med røtter i Bauhaus og Russisk avant-garde.